Vårt arbeid

KI-utviklingen, trusler og norske muligheter

Forslag til investeringer og institusjonelle nyvinninger.

Helvetes AI-agenter

AI-agenter skjuler seg bak språk som «assistenter», «copiloter» og «verktøy». Den reelle effekten er å organisere arbeid bort fra mennesker. Verdiskapingen skjer nettopp fordi dette ikke er tydelig for dem som rammes.

Bruk gjerne KI til å skrive tekst, men det er kritisk viktig at det finnes en avsender

I offentligheten er det likegyldig om man får skrivehjelp av en venn, enten vennen er av silisium eller kjøtt og blod.

Datafunn – et skatteincentiv for deling av data

Norge får ikke fart på KI uten bedre data, og ingen har incentiver til å gjøre data delbare. Derfor trenger vi et skatteincentiv for datakvalitet og deling.

Hva vil skje med jobbene?

Rammeverk for å forstå KIs effekt på økonomien.

KI-risiko er mange ting – derfor trenger vi flere samtaler samtidig

KI-risiko er ikke én ting. Når vi blander sammen konkrete, politiske og langsiktige farer, blir debatten og politikken krevende.

Et gyllent år for KI

2026 vil bli et gyllent øyeblikk for kunstig intelligens. Vi bør nyte det så lenge det varer.

Data er ikke som olje. Den er bedre.

Data mangler det vi hadde for olje: en institusjonell arkitektur rundt ressursen.

Norge bidrar – til andres vekst

AI blir vår tids viktigste infrastruktur. Norge har betydelige finansielle interesser, men faller etter på det industrielle. Det gjør oss rike som investorer – og sårbare som næringsliv.

Pseudokode er enkelt – politikk er vanskelig. KI-budene bygger broen

if/else løser ingenting i et adaptivt, komplekst system som Norge. KI-politikk krever systemforståelse, naturhensyn, sikkerhet og velgeraksept – og det krever felles prinsipper før vi kan skrive de konkrete funksjonene.