
Norge får ikke fart på KI uten bedre data, og ingen har incentiver til å gjøre data delbare. Derfor trenger vi et skatteincentiv for datakvalitet og deling.

KI-risiko er ikke én ting. Når vi blander sammen konkrete, politiske og langsiktige farer, blir debatten og politikken krevende.

Data mangler det vi hadde for olje: en institusjonell arkitektur rundt ressursen.

if/else løser ingenting i et adaptivt, komplekst system som Norge. KI-politikk krever systemforståelse, naturhensyn, sikkerhet og velgeraksept – og det krever felles prinsipper før vi kan skrive de konkrete funksjonene.

AI blir vår tids viktigste infrastruktur. Norge har betydelige finansielle interesser, men faller etter på det industrielle. Det gjør oss rike som investorer – og sårbare som næringsliv.

Datasentre fremstilles som en trussel mot norsk industri og kraftsystem. Tallene viser at risikoen ligger i uklare rammer, ikke i datasentrene i seg selv.

Norge og Europa må finne en tredje vei i skyggen av Kina og USA.

Debatten om datasentre domineres av bekymringer for kraftbruk og naturinngrep. Men datasentre er i ferd med å bli en ny form for kritisk infrastruktur. Det avgjørende spørsmålet er ikke hvor mange vi skal ha, men hvilke premisser Norge skal styre dem etter.

AI eller KI gjør med kunnskapsarbeid det industrialiseringen gjorde med manuelt arbeid – flytter produktivitet, marginer og konkurranse. Likevel mislykkes over 80 prosent av prosjektene, fordi de behandles som teknologi, ikke som kultur og infrastruktur.

Norge er i praksis i ferd med å bygge en digital tvilling av havet, men vi bruker den først og fremst til rapportering, ikke til innovasjon.

Vi klarer ikke å leve uten mobiltelefon, og vi vil heller ikke klare oss uten kunstig intelligens. Likevel beskytter skolen barna fra verktøyene de må lære å mestre.

Utvalgets rapport foreslår 44 konkrete tiltak for at Norge skal bygge kompetanse, kapasitet og tilsyn i KI-økonomien.

En maskin har forbedret en av informatikkens mest grunnleggende ideer – Dijkstras algoritme for korteste vei. Det markerer et vendepunkt, der grensen mellom menneskelig innsikt og maskinell beregning viskes ut.
.png)
Kunstig intelligens blir vår neste samfunnsinfrastruktur. For å kunne stole på den, må vi forstå hvordan den lærer, resonnerer og påvirker oss tilbake. Norge bør opprette et forskningsinstitutt for KI-sikkerhet — ikke som tilsyn, men som en arena for innsikt, verdier og robust samfunnsforståelse.

Kunstig intelligens har enormt potensial til å øke menneskelig velferd, men innebærer også farer uten sidestykke.

For at KI og data skal skape verdier for alle.

Et KI-utvalg bestående av 15 eksperter skal meisle ut ti KI- og databud for Norge. Budene annonseres i slutten av oktober.

Strategiske insentiver kan føre til at alle vil sikre seg mest mulig, men langsiktig svekker det fellesskapets verdi.

Vi trenger et helsesystem som ikke bare vurderer én og én behandling.

Her er sju råd til ungdom – og foreldre – som lurer på hva, og om, de bør studere i den kunstige intelligensens tidsalder.