Norge trenger et nytt, nasjonalt prosjekt

I innlegget «Blodfattige KI-bud» retter Herman Sjøberg kritikk mot Langiskts ti KI-bud for kunstig intelligens. Han mener de er for lite ambisiøse og mangler teknisk substans. Poenget er forståelig, men det overser betydningen av en felles virkelighetsforståelse og en retning for et politisk prosjekt, som kan ha støtte langt utenfor teknokratiets rekkevidde.

Sjøberg etterlyser mer teknologi og særlig RAG-arkitektur, som vil spille en viktig rolle i å sikre tillitvekkende og gjennomsiktige KI-systemer på sentrale samfunnsområder. Men hvis vi starter med teknikk før vi har definert mål, eierskap og spilleregler, får vi verken retning eller kloke politiske prosesser.

Norge og Europa må finne en tredje vei i skyggen av Kina og USA. Vi kan ikke konkurrere på størrelse, men på retning, samfunnsoppdrag, legitimitet og trygghet.

Vi kan ikke – og skal ikke – jage de største modellene eller de mest spektakulære initiativene. Vår rolle er å utvikle det som gir reell samfunnsverdi: trygge kunnskapssystemer, robuste datafelleskap, gode reguleringer og et rammeverk for offentlig digital infrastruktur. Det som vil definere oss i KI-alderen er evnen til å prioritere hva som er riktig for Norge – og hva verden faktisk kan lære av oss.

Det vi kan gjøre kan oppsummeres i tre nøkkelpunkter:

Egen kapasitet innen samfunnskritiske modeller.

Vi må bygge modeller og systemer innen områder som helse, velferd, sikkerhet og avhengighet av offentlige tjenester — områder hvor feil får store samfunnsmessige konsekvenser og gjennomsiktige avgjørelser er alfa omega.

Bruke globale modeller — på norske premisser.

Vi trenger ikke utvikle alt selv, men vi må ha infrastruktur, datalagring, regulering og kapasitet slik at vi ikke blir passive brukere av amerikanske eller kinesiske plattformer.

Politisk prioritet og gjennomføring.

Vi har behov for investeringer, samordning på tvers av sektorene, klare mandat og fart i beslutningene. Dette er vår nasjonale infrastruktur for kunnskap og data.

Norge har tidligere vist at vi kan mobilisere raskt: Da Bergensbanen ble bygget, tok vi et politisk valg om å bruke om lag et helt statsbudsjett på én infrastruktur­satsing. I dag virker slike prosjekter utenkelig. Det er likevel det vi trenger.

For å sikre støtte til den satsingen som trengs, må vi starte med å skape en felles erkjennelse og retning. Budene er en viktig del av det arbeidet.