Ti bud for KI

Da Stortingets industrikomité formulerte «de ti oljebud» i 1971, ga det Norge en politisk retning for en svært lønnsom ressurs. Resultatet ble at oljen ikke bare bygget en industri, men ga økt rikdom og velferd for en hel nasjon.

I dag står vi overfor en ny ressurs og en ny kraft: data og kunstig intelligens (KI). Hverken data eller KI er stedbundne naturressurser, men de har til felles med oljen at de er kapitalintensive og kan skape enorme verdier.

Utviklingen av KI er eksplosiv. De mest avanserte modellene dobler kapasitet og ytelse omtrent hver syvende måned. Dette åpner opp for betydelige økninger i produktivitet og forbedring av tjenestetilbud. KI vil bli infrastrukturen som nær sagt alle viktige beslutninger vil bygge på. Teknologien vil endre arbeidslivet, fritiden vår og samfunnet for øvrig.

I dag er det et fåtall globale aktører som driver KI-utviklingen, primært i USA og Kina. Disse miljøene kontrollerer ikke bare teknologien, men også infrastrukturen, dataene og standardene som resten av verden må forholde seg til.

Det gjør oss sårbare.

Norge kan ikke konkurrere på volum eller kapital, men vi kan finne styrke i våre særegenheter: høy digital modenhet, pålitelig dataforvaltning, høy tillit i befolkningen og tilgang på rimelig, fornybar energi. Ved å utnytte disse særegenhetene kan Norge bli et foregangsland for styrbar, tillitsbasert KI, slik vi tidligere har vært for energi og digital forvaltning.

Vi må derfor sikre at teknologien tas i bruk på våre premisser og at verdiene som skapes kommer alle til gode. For selv om mulighetene er mange, er også risikobildet omfattende. Vi mener, i likhet med en uttalelse signert av over 300 ledende forskere og politikere, at KI har et «enormt potensial til å fremme menneskelig velferd, men at dens nåværende utviklingsbane [også] innebærer farer uten sidestykke».

Derfor trenger vi prinsipper – eller bud – som gir retning for politikerne, slik oljebudene ga retning for oljepolitikken. Dette er spesielt viktig når teknologien utvikles raskere enn regelverk og institusjoner.

I vår nedsatte derfor tankesmien Langsikt et utvalg for KI, med 15 eksperter fra forskning, næringsliv, forvaltning og sivilsamfunnet. Utvalget har meislet ut ti bud som skal bidra til at KI og data kommer hele samfunnet til gode.

Budene favner bredt, for KI er ikke bare nærings- eller digitaliseringspolitikk. Det er også utenrikspolitikk, sikkerhets- og beredskapspolitikk, og velferds- og fordelingspolitikk.

De ti budene er:

1. KI og data skal styrke den norske samfunnsmodellen. Norge må tilpasse velferdsordninger, skatter og eierskapsstrukturer slik at gevinstene fra transformativ KI deles bredt.
2. Norge skal ha en aktiv utenrikspolitikk på KI. Denne skal sikre at norske interesser, verdier og forpliktelser blir tatt hensyn til.
3. En effektiv forvaltning skal skape trygghet og tillit til KI. Myndighetene må veilede fremfor å kontrollere.
4. Staten skal sørge for en sikker, effektiv og bærekraftig fysisk grunnmur for KI og data. Kraft, nett og datasentre må planlegges i tråd med nasjonal sikkerhet.
5. Data skal brukes til kunnskapsutvikling og verdiskaping. Staten må investere mer i innsamling, forvaltning og deling av prioriterte datasett fra både offentlige og private virksomheter.
6. Offentlige organer skal forvalte sikre og pålitelige KI-modeller for hele samfunnet. Åpne modeller trent på norske data skal være tilgjengelig for alle.
7. Norge skal ha ledende internasjonale fagmiljøer innen KI. Det krever økte investeringer i forskning og høyere utdannelse.
8. Staten skal legge til rette for et konkurransedyktig KI-drevet næringsliv. Privat sektor trenger gode rammevilkår og tilgang på kapital, og utenlandske investeringer må bidra til verdiskaping også nasjonalt.
9. KI skal gjøre offentlige tjenester bedre og mer effektive. Innovativ og ansvarlig bruk av KI og data er nødvendig for å sikre en bærekraftig velferdsstat.
10. KI skal gi folk mening og mestring i jobb og fritid. Teknologien må sette mennesket i sentrum, og brukes på en måte som ivaretar menneskelig dømmekraft, selvstendighet og helse.

‍

Norge lyktes med å forvalte olje til fellesskapets beste ved å kombinere realisme og ambisjon, bygge kompetanse og institusjoner, og tenke langsiktig. Vi må nå gjøre det samme med data og KI om også dette skal komme hele samfunnet til gode.