En norsk utenrikspolitikk for kunstig intelligens

Sammendrag

Kunstig intelligens (KI) har på få år blitt en sentral maktfaktor i internasjonal politikk. Regnekraft, datasentre og modeller omtales nå på linje med energi og forsvar. Teknologiselskaper driver geopolitisk påvirkning og forvalter kritisk infrastruktur.

Norge trenger en aktiv utenrikspolitikk for KI for å håndtere utviklingen. Det er den klare konklusjonen fra dette notatets situasjonsbeskrivelse, som er basert på rundebordssamtaler med norske eksperter som Langsikt har arrangert med NUPI. 

Problemet er manglende styring og kompetanse. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) eier teknologi- og KI-politikken nasjonalt, men mangler et internasjonalt mandat. Utenriksdepartementet (UD) har mandatet, men har få personer som arbeider dedikert med teknologi. KI-relaterte problemstillinger med en internasjonal dimensjon finnes i de fleste departementer, men det mangler koordinering og ressurser til å følge feltet systematisk. Skal dette løses må KI bli en sentral satsing for regjeringskollegiet som helhet.

Det mangler ikke på gode forslag. Norge bør etablere et statlig KI-sikkerhetsorgan, utvikle en samlet internasjonal teknologistrategi, styrke EUs KI-kontor og arbeide for et permanent sekretariat for KI-toppmøteserien. Dette er fire av elleve forslag vi presenterer i dette notatet.

Norge må handle nå. Regjeringen må snarest fatte vedtak som styrker norsk utenrikspolitikk på KI-feltet. Teknologiutviklingen er i stor grad internasjonal. Men vi kan ta nasjonale grep for å få bedre kontroll. 

‍

Last ned for å lese hele notatet.