Vi tok kontroll over oljen. La oss gjøre det samme med data og kunstig intelligens

Man må stikke hodet ganske langt ned i sanden for å ikke se at KI er vår tids mest transformative teknologi. Bare se på alt som har skjedd i sommer mens du har vært på ferie; man har nå fått KI-agenter som på egen hånd kan utføre oppgaver på pcen din, videogenerering som er umulig å skille fra virkeligheten, og KI-modeller som vinner gull i matte-OL.

KI-teknologien raser av gårde og blir en stadig viktigere del av livene våre. Likevel vier vi KI knapt oppmerksomheten det fortjener. Digitaliseringsstrategien til regjeringen bruker bare sju av nitti sider på teknologien, ingen av partiene på Stortinget har KI på agendaen i valgkampen og Europa fortsetter å falle bakpå med investeringer i datasentre, energi og folk.

Næringslivet ser muligheter

Det skjer likevel ting i Norge. Men typisk nok kommer initiativet fra privat næringsliv og ikke som en del av en større strategi mellom stat og næringsliv.

Nyheten om at Aker går sammen med Nscale om å bygge den første KI-fabrikken til OpenAI i Europa, viser at vi har noe å tilby den globale KI-infrastrukturen. Et kjølig klima, billig og fornybar kraft (enn så lenge) og et stabilt demokrati er verdifullt for dem som vil bygge og drifte datasentre.

Norge må få mer ut av å stille seg til rådighet

Spørsmålet er hva Norge får igjen for å tilby billig strøm til amerikanske selskaper. Datasentrene gir generelt få arbeidsplasser straks det er ferdig bygget, selv om vi ofte blir fortalt det motsatte. Vi ser også selskaper som Google betaler begrenset med skatt. Dette utelukker ikke på noen måte at vi skal ha datasentre i Norge, men jeg mener vi bør ha større ambisjoner for hva vi ønsker å få ut av det.

I stedet for å passivt ta imot disse investeringene, bør vi se til vår egen historie for inspirasjon. Den store genistreken med 70-tallets oljepolitikk var en bevisst strategi om å utnytte oljeressursene for langsiktig nasjonal vinning, i form av høye skatterater, en nasjonal oljenæring og en tilhørende industri. Rett og slett å ta direkte kontroll over ressursen.

Verdien av å være pragmatisk

Hjernen bak mye av dette var jernbanemann Rolf Hellem. Som leder i industrikomiteen på Stortinget skrev han «de ti oljebud». Det var et sett med veiledende prinsipper og konkrete forslag, deriblant opprettelsen av Statoil, for å sikre at oljen kom hele samfunnet til gode.

En stor innsikt fra oljehistorien lærer oss verdien av å være pragmatisk. Norge var villige til å inngå kompromisser, bygge allianser og lære av de beste – samtidig som vi sikret nasjonale interesser. Vi inviterte inn amerikanske selskaper, men krevde norske partnere.

Vi aksepterte utenlandsk teknologi, men insisterte på opplæring. Vi var tålmodige nok til å bygge kompetanse over tid, men bestemt nok til å kreve konsesjonsvilkår som sikret nasjonal kontroll.

Bør stille krav når tekselskap vil etablere seg

På samme måte som med oljen, sitter Norge i dag på sterke kort for å sikre at KI-utviklingen kommer nordmenn til gode: billig og fornybar strøm, mye kapital, en digitalkyndig befolkning og politisk stabilitet. Men vi mangler det viktigste: teknologisk kompetanse, datakraft og egne KI-modeller.

Vi bør utvikle en digitaliseringsstrategi som vektlegger strategisk byttehandel, akkurat som vi gjorde med oljen. Hver gang et internasjonalt tekselskap vil etablere seg i Norge, bør vi stille krav til kompetanseoverføring og positive spillovervirkninger til norsk KI-industri.

Si ja til datasentre som gir tilbake

Det er ingen grunn til å bygge krypto- og TikTok-datasentre i Norge. Da gir vi strøm på billigsalg i bytte med noe som har tilnærmet null verdi. Datasentre som Googles i Skien eller Stargate Norway i Narvik derimot tilbyr noe som kan gi tilbake til samfunnet.

For eksempel Aker og Nscale skriver at Project Stargate skal samarbeide med de lokale fagmiljøene i Nord-Norge om forskning, innovasjon og kompetansedeling. Dette er positive signaler som jeg håper vil bli fulgt opp.

Regjeringens nye datasenterstrategi er også et svært forsiktig skritt i riktig retning med plikt om registrering og sikkerhetskrav. Men den mangler det viktigste, konkrete krav om hva Norge skal få tilbake. Strategien nevner "verdiskaping” 36 ganger, men inneholder få konkrete mekanismer for å sikre at denne verdiskapingen faktisk skjer i Norge.

Debatten havner i grøften

Når vi nå diskuterer datasenterutbygging, frykter jeg at debatten havner i en av to grøfter: enten Rødt og SVs som er skeptiske til det meste av datasenterutbygging, eller en ukritisk heiagjeng som mener bransjen skal få fritt spillerom.

Begge tilnærminger misser det strategiske potensialet i datasenterutbyggingen. Vi trenger en tredje vei som kombinerer åpenhet med strategiske krav. La oss heller lære av Oljefondet som har fått til et godt samarbeid med Anthropic, hvor fondet kjøper tjenester av dem i bytte mot at de får teknologi- og kompetanseoverføring internt.

Pessimistene trodde ikke på oljeeventyret

Langsikt har latt seg inspirere av «de ti oljebud» og vi har derfor satt ned et utvalg med 15 eksperter som skal meisle ut «de ti KI- og databud» som skal lanseres etter valget. Målet er å sikre at vi forvalter data og KI-ressursene på en måte som kommer hele samfunnet til gode.

Noen vil hevde at det er utenkelig at Norge kan bygge opp sin egen KI-industri. Men det samme sa pessimistene om Norges muligheter til å bli en ledende oljenasjon på 1970-tallet.

Selv om vi ikke blir en ledende KI-nasjon over natten, vil alle grep som gjør oss bedre rustet for fremtiden være en gevinst for Norge.

Ingen seier er for liten.

‍