Slik kan budsjettveksten bremses

Offentlige utgifter i Norge vokser raskt. Vi har hatt en femdobling i årlig oljepengebruk siste tyve år.

Hvert nye statsbudsjett inkluderer nye milliarder i politiske tiltak, mens veksten i fastlandsøkonomien bremser. Vår voksende formue gjør det stadig vanskeligere for politikerne å si nei.

Ustabile flertall i Stortinget, med utsikter til at det kan bli enda verre de neste fire årene, gjør også at budsjettforhandlingene stadig koster mer. Mange vil ha mer til sitt.

En evaluering av statsbudsjettprosessen gjennomført av DFØ i fjor (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring), finner at politikerne trenger hjelp. Selv om prosessen i hovedsak vurderes å fungere bra, finner de at helhetlig, langsiktig og strategisk tenkning er vanskelig å få til.

Press fra særinteresser, taktisk spill og intern konkurranse mellom statsråder bidrar til manglende prioriteringer.

Forrige uke hadde regjeringen budsjettkonferanse, hvor den ferdigstilte endelig forslag til neste års statsbudsjett. Der håper jeg de gjorde ting annerledes enn tidligere år.

Evalueringen fra DFØ peker nemlig på flere svakheter i regjeringens budsjettprosess, men også forslag til forbedringer. Ett er å innføre en tydeligere portvokterrolle. Altfor mange ideer kommer langt i prosessen, uten at noen stiller de ubehagelige spørsmålene.

Regjeringens medlemmer burde helst gjort jobben selv, men dessverre finner DFØ tegn til at «statsrådene selv utviser manglende lojalitet til egne føringer». Norge bør derfor gjøre som Sverige og Danmark og gi Finansdepartementet mandat til å være portvokter. Det bør inkludere å avvise forslag som ikke er i tråd med regjeringens overordnede prioriteringer – før de når regjeringens bord.

Et annet forslag er å innføre flerårige budsjetter. I en nylig evaluering fra OECD påpeker organisasjonen at Norges ettårige budsjettering gjør langsiktig planlegging vanskeligere. De mener Norge kunne hatt nytte av å innføre flerårige utgiftsrammer, slik blant annet Sverige har. De setter utgiftsrammer tre år frem i tid.

OECD foreslår også å supplere handlingsregelen med en regel for utgiftsvekst, altså utgiftstak. Den bør gjelde uavhengig av hvor pengene kommer fra, oljepengebruk eller ei.

Et tredje forslag fra OECD er å gi utvidet mandat og ressurser til regjeringens finanspolitiske utvalg. De kunne for eksempel fått ansvar for å være Perspektivmeldingens vaktbikkje, for å sikre at endringer i årlige budsjetter bidrar til å løse langsiktige utfordringer for norsk økonomi. I dag er det altfor lite å spore av Perspektivmeldingen i de årlige budsjettene.

Kortsiktige politiske prioriteringer skader både våre egne og fremtidige generasjoners livsgrunnlag og velferd. Politikerne må få hjelp til å tenke langsiktig, og til å prioritere strategisk. DFØ og OECD har pekt på flere forslag som kan bidra.

‍