Regjeringen har mistet styringen
Denne uken brøt forhandlingene om et nytt klimaforlik sammen.
KI-generert illustrasjon fra Sora
Hovedmomenter
Høyre, SV, Venstre, MDG og Senterpartiet har alle trukket seg fra Arbeiderpartiets halvhjerta forsøk på å samle Stortinget.
Arbeiderpartiet er dermed det eneste partiet som støtter Arbeiderpartiets klimaplan. Det er pinlig.
Da regjeringen lanserte sin klimamelding, hevdet klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at de hadde funnet en god balanse. Han mente at han sto midt imellom de som mente han var for ambisiøs og de som mente han var for lite ambisiøs, og dermed hadde truffet riktig. Men der han ser balanse, ser de andre partiene dårlig politikk. Slik blir det ikke forlik av.
Det kan se ut til at regjeringen aldri ønsket seg et forlik. Når man søker forlik er det vanlig å gi saksordføreren til et annet parti, men Ap insisterte på at deres egen Mani Hussaini skulle ha rollen. I stedet for å søke kompromiss, har de styrt prosessen som om de hadde flertall alene.
Uten et forlik er det uklart hva Norges klimamål er. Ap-regjeringen har de siste årene operert med flere ulike mål: ett som er meldt inn til FN, ett som gjelder EUs klimarammeverk, og nå et nytt nasjonalt mål for 2035; og dette siste målet mangler forankring i Stortinget. Hva som faktisk er Norges klimamål, er nå uklart selv for de mest innvidde. Det er ikke slik man styrer et land. Og det er i hvert fall ikke slik man kutter utslipp.
Vi har forslagene som kunne samlet støtte. Miljødirektoratet anbefalte et innenlandsk klimamål på 60 prosent utslippskutt innen 2035, og viste at dette er fullt mulig å få til. Det ville gitt økt forutsigbarhet, gjort det lettere å styre virkemiddelapparatet, og vist lederskap. Regjeringen kunne også valgt å strekke seg mot klimapartiene for å prøve å nå klimamålet for 2030 regjeringen selv har satt, men motviljen fikk forrang over samarbeidsviljen.
Hvis Arbeiderpartiet virkelig ønsker et forlik, må de ta initiativet på nytt. Det finnes ikke flertall for deres linje. Da må du være villig til å flytte på deg. Det fordrer lederskap; å lytte, bygge allianser – og samle det politiske Norge om det viktigste målet vi har: å kutte utslipp i tide.
