Mysteriet i Wuhan

Sigrid Bratlies nye bok "Mysteriet i Wuhan" avdekker at covid-19-pandemien trolig startet med en lablekkasje i Wuhan, og at viktige aktører forsøkte å dekke over dette. Boken dokumenterer hvordan amerikanske og kinesiske forskere manipulerte koronavirus i Wuhan-laboratoriet rett før pandemien brøt ut, og hvordan lablekkasjeteorien først ble avfeid som konspirasjon, til tross for at den privat ble ansett som plausibel av ledende forskere. Manglende transparens og politisering av kunnskapen hindrer læring, og svekker vår evne til å forebygge nye, potensielt verre, pandemier.

‍

Bestill boken hos Nordli her.

‍

6 politikkforslag for å styrke norsk og global pandemi-sikkerhet

Covid-19-pandemien er en av historiens mest alvorlige globale kriser. Over 20 millioner mennesker har mistet livet og samfunnskostnadene er enorme.

At vi fortsatt ikke kjenner til opphavet til covid-19 er ikke bare et historisk problem. Mangelen på klarhet avslører farlige svakheter i hvordan verden håndterer forskning på virus som kan forårsake fremtidige pandemier, og hvordan vi forebygger dem. Gjennom konkrete tiltak, nasjonalt og i samarbeid med andre land, kan vi redusere risikoen for nye pandemier.

‍

1. Sett ned en internasjonal sannhets- og forsoningskommisjon om koronapandemiens opphav. Slike kommisjoner er tidligere brukt for å håndtere dypt polariserte spørsmål, som apartheidregimet i Sør-Afrika på slutten av 1990-tallet. Her kan Norge ta en diplomatisk lederrolle.
2. Still krav om internasjonale standarder for sikkerhet ved laboratorier som håndterer virus og annen farlig biologi. Tekniske undersøkelser av laboratorier, slik Verdens helseorganisasjon (WHO) mener er nødvendig for å påvise en eventuell lablekkasje, må være påkrevet – ikke frivillig. Ingen har ennå fått undersøke forholdene på virusforskningsinstituttet i Wuhan.
3. Lag en nasjonal biosikkerhetsstrategi. Dagens politikk har store mangler når det gjelder biologiske trusler, særlig menneskeskapte pandemier som stammer fra uhell og misbruk av bioteknologi.
4. Styrk biovåpenkonvensjonen. Konvensjonen har kun en håndfull ansatte og ingen inspeksjonsrett eller sanksjonsmuligheter. Til sammenligning har Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) 2700 ansatte, med rett til å inspisere laboratorier. Brudd på konvensjonen må føre til reelle sanksjoner. 
5. Begrens tilgangen til «råvarer» som kan brukes til utvikling av biologiske våpen. Still krav til leverandører av syntetisk DNA om å screene bestillinger og kunder for potensielt farlige sekvenser. Innfør risikovurdering og begrensninger på bruk av KI-modeller som brukes til biologiske formål («biologiske designverktøy»).‍‍
6. Styrk samarbeidet om å utvikle og fordele vaksiner gjennom internasjonale samarbeid som Koalisjonen for innovasjon innen pandemiberedskap (CEPI), vaksinealliansen Gavi og EU.

Debatten om pandemiens opphav

Kort tid etter covid-utbruddet ble kjent, ble lablekkasjeteorien stemplet som en konspirasjonsteori av både verdensledende forskere og helsepolitikere i USA og andre land. Dette til tross for at det knapt fantes pålitelig informasjon tilgjengelig. Senere frigitt materiale viser hvordan disse sentrale aktørene på samme tid privat mente en lablekkasje var en høyst plausibel forklaring, men at den ikke var politisk akseptabel. Også flere deler av etterretningstjenesten i USA, Storbritannia og Tyskland mistenkte raskt at utbruddet skyldtes en lablekkasje. Disse vurderingene ble ikke offentliggjort før nylig – av politiske årsaker.

Pandemiens opphav har også skapt oppmerksomhet i Norge, og Sigrid Bratlie har stått midt i den offentlige debatten. Da Bratlie i juni 2024 publiserte sitt notat om at lablekkasjeteorien var mest sannsynlig, utløste det sterke reaksjoner og reportasje i VG om det som kan bli "tidenes største skandale". Jörn Klein og Rein Aasland tok til motmæle i en kronikk i Aftenposten, som Sigrid Bratlie og Gunnveig Grødeland besvarte. I mars 2025 anklaget Jörn Kleins enkelte vitenskapsfolk for å være “politisk motivert”, hvorpå Sigrid Bratlie fulgte opp med at politisering av kunnskapen er er et alvorlig problem. Også innad i det akademiske fagmiljøet gikk debatten tungt. Under et åpent arrangement i Oslo høsten 2024 brukte Kristian Andersen, en av de mest sentrale virusforskerne i USA, en stor del av foredraget sitt på et personangrep på Bratlie. Hendelsen har skapt dype splittelser i det norske fagmiljøet.

‍

Lablekkasje som del av en større trend

Laboratorielekkasjerforekommer mye oftere enn de fleste er klar over, med hundrevis av dokumenterte tilfeller. I flere tiår har det pågått en konflikt i fagmiljøet om risikabel forskning med potensial til å utløse en pandemi. Konflikten har bakteppe i den raske teknologiske utviklingen innen bioteknologi og syntetisk biologi. Dette er beskrevet i et tidligere notat fra Bratlie og Borger Jølstad om muligheter og trusler fra tvillingrevolusjonene kunstig intelligens og bioteknologi.

‍

Ekstramateriale fra boken

På denne siden finner du ekstramateriale fra boken, inkludert:

• Kildeliste
• Anbefalt videre lesing / lytting
• Ordliste
• Oversikt over sentrale organisasjoner, institusjoner og programmer
• Persongalleri
  
  • Sentrale aktører
  • Alfabetisk ordliste

‍

Om forfatteren

Sigrid Bratlie er seniorrådgiver i tankesmien i Langsikt og strategisk rådgiver i Kreftforeningen, der hun jobber i skjæringspunktet mellom fag og politikk på feltet bioteknologi innenfor flere områder som medisin, matproduksjon og biosikkerhet. Hun er utdannet molekylærbiolog, og ble tildelt H.M Kongens Gullmedalje for sin PhD-avhandling i 2015. Bratlie har vært seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hun har tidligere skrevet boka Fremtidsmennesket.

‍