Mysteriet i Wuhan

Sigrid Bratlies nye bok "Mysteriet i Wuhan" avdekker at covid-19-pandemien mest sannsynlig startet med en lablekkasje i Wuhan, og at forskere og politiske ledere har forsøkt å dekke over dette. Boken dokumenterer hvordan amerikanske og kinesiske forskere manipulerte koronavirus i Wuhan-laboratoriet rett før pandemien brøt ut, og hvordan lablekkasjeteorien bevisst ble stemplet som en konspirasjonsteori selv når sentrale aktører privat anså den som høyst plausibel. Denne tildekkingen hindrer viktig læring i kampen mot biologiske trusler, og svekker vår evne til å forebygge nye, potensielt verre, pandemier.

Bestill boken hos Nordli her

‍

6 policy-forslag for å styrke norsk og global pandemi-sikkerhet

Covid-pandemien tok flere millioner liv og kostet billioner av kroner verden over. Fem år senere er det likevel begrenset hva vi har lært, og det er behov for nye tiltak:

1. Utvikle nasjonal biosikkerhetsstrategi da eksistererende politikk har store hull relatert til biologiske trusler, spesielt tiltak for å forhindre nye pandemier av syntetisk opphav. En nasjonal biosikkerhetsstrategi bør derfor prioriteres for å styrke vår konkurransekraft i bio-baserte næringer og redusere vår sårbarhet i møte med biologiske trusler.
2. Sett ned en internasjonal sannhets- og forsoningskommisjon om covid-pandemiens opphav. Her kan Norge ta en diplomatisk lederrolle.
3.  Still krav om internasjonale standarder for sikkerhet ved laboratorier som håndterer patogener. Dersom et utbrudd mistenkes å skyldes et smitteuhell ved et laboratorium, må tekniske undersøkelser (eksempelvis i regi av WHO) være påkrevet - ikke frivillig.
4. Styrk biovåpenkonvensjonen. Etabler et organ tilsvarende det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) med inspeksjonsrett av laboratorier. Brudd på konvensjonen må føre til reelle sanksjoner. Biologisk etterretning og overvåkning bør utvikles som en kjernefunksjon i et internasjonalt samarbeid, for eksempel overvåkning av sporstoffer og organismer i luft og kloakk.
5.  Begrens tilgang til “råvarer” som kan brukes til utvikling av biologiske våpen. Still krav til leverandører av syntetisk DNA om å screene kunder og bestillinger for potensielle farlige stoffer og organismer. Innfør risikovurdering og begrensninger på bruk av kunstig intelligens-modeller som brukes til biologiske formål (“biological design tools”).‍
6. Styrk vaksineberedskapen og andre responsmekanismer  (overvåkning, smittevernteknologi) gjennom internasjonale samarbeid (CEPI, Gavi, EU m.m.).

‍

Debatten om pandemiens opphav

Kort tid etter covid-utbruddet ble kjent, ble lablekkasjeteorien stemplet som en konspirasjonsteori av både verdensledende forskere og helsepolitikere i USA og andre land. Dette til tross for at det knapt fantes pålitelig informasjon tilgjengelig. Senere frigitt materiale viser hvordan disse sentrale aktørene på samme tid privat mente en lablekkasje var en høyst plausibel forklaring, men at den ikke var politisk akseptabel. Også flere deler av etterretningstjenesten i USA, Storbritannia og Tyskland mistenkte raskt at utbruddet skyldtes en lablekkasje. Disse vurderingene ble ikke offentliggjort før nylig – av politiske årsaker.

Pandemiens opphav har også skapt oppmerksomhet i Norge, og Sigrid Bratlie har stått midt i den offentlige debatten. Da Bratlie i juni 2024 publiserte sitt notat om at lablekkasjeteorien var mest sannsynlig, utløste det sterke reaksjoner og reportasje i VG om det som kan bli "tidenes største skandale". Jörn Klein og Rein Aasland tok til motmæle i en kronikk i Aftenposten, som Sigrid Bratlie og Gunnveig Grødeland besvarte. I mars 2025 anklaget Jörn Kleins enkelte vitenskapsfolk for å være “politisk motivert”, hvorpå Sigrid Bratlie fulgte opp med at politisering av kunnskapen er er et alvorlig problem. Også innad i det akademiske fagmiljøet gikk debatten tungt. Under et åpent arrangement i Oslo høsten 2024 brukte Kristian Andersen, en av de mest sentrale virusforskerne i USA, en stor del av foredraget sitt på et personangrep på Bratlie. Hendelsen har skapt dype splittelser i det norske fagmiljøet.

‍

Lablekkasje som del av en større trend

Laboratorielekkasjerforekommer mye oftere enn de fleste er klar over, med hundrevis av dokumenterte tilfeller. I flere tiår har det pågått en konflikt i fagmiljøet om risikabel forskning med potensial til å utløse en pandemi. Konflikten har bakteppe i den raske teknologiske utviklingen innen bioteknologi og syntetisk biologi. Dette er dokumentert i tidligere notat fra Bratlie og Borger Jølstad om muligheter og trusler fra tvillingrevolusjonene kunstig intelligens og bioteknologi.

‍

‍

Om forfatteren

Sigrid Bratlie er seniorrådgiver i tankesmien i Langsikt og strategisk rådgiver i Kreftforeningen, der hun jobber i skjæringspunktet mellom fag og politikk på feltet bioteknologi innenfor flere områder som medisin, matproduksjon og biosikkerhet. Hun er utdannet molekylærbiolog, og ble tildelt H.M Kongens Gullmedalje for sin PhD-avhandling i 2015. Bratlie har vært seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hun har tidligere skrevet boka Fremtidsmennesket.

‍