Verdens beste forsikring: Hvordan investeringer i global helsesikkerhet beskytter både Norge og verden

Sammendrag 

Neste helsekrise kommer – vi vet bare ikke når eller hvor. Det kan være en ny pandemi, antibiotikaresistens som gjør vanlige infeksjoner dødelige, eller klimadrevne sykdomsutbrudd som krysser grenser. Men én ting vet vi sikkert: selv om krisen neppe vil starte i Norge, vil den trolig ramme oss.

Helsesikkerhet bør derfor være en del av norsk sikkerhetspolitikk – på linje med forsvar og samfunnsberedskap. For Norge er et lite, åpent land; Vi er sårbare når andre lands helsesystemer svikter, og sykdommer sprer seg raskt gjennom handel, reiser og migrasjon. Det handler ikke bare om bistand og solidaritet, men om å beskytte oss selv.

Hvis en ny pandemi rammer nå, kan vi være enda mer sårbare enn i 2019, ifølge en fersk rapport fra Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) – en ekspertgruppe på helsesikkerhet under WHO og Verdensbanken. Vi var for dårlig forberedt den gang, ifølge koronakommisjonene, og har tilsynelatende ikke lært av det. GPMB advarer om at «the world is dangerously unprepared» og oppfordrer land til å integrere helseberedskap i sine nasjonale sikkerhetsstrategier. Det er ikke nok å investere i synlige og akutte kriser.

Verdens militærutgifter er mer enn hundre ganger så store som all finansiering til pandemiforebygging. Tilstrekkelig global pandemi­beredskap anslås å koste 100–150 milliarder kroner i ekstra investeringer årlig, ifølge Verdensbanken og WHO. Det er rundt 0,01 prosent av verdens BNP, og Norges andel av dette er mindre enn prisen på et kampfly per år. Dette kan likevel redde mange liv, også i Norge. 

I lavinntektsland, spesielt Afrika sør for Sahara, overbelastes svake helsevesen, knapt gjenoppbygget etter covid-19. Nå rammes de av nye sykdomsutbrudd parallelt med klimadrevne sykdomsendringer og humanitære kriser. Disse landene har ikke ressursene som trengs for å hindre at små utbrudd utvikler seg til globale kriser.

WHO har estimert at helsekriser koster verden 13 000 milliarder kroner årlig, samt at beløpet vil øke uten varig og koordinert økt finansiering til helseberedskap. Ifølge Pandemifondet kan imidlertid én krone investert i beredskap spare samfunnet for opptil 17 kroner i unngåtte fremtidige kostnader.

Dette notatet presenterer ti konkrete anbefalinger til norske politikere for å forsikre oss mot nye helsekriser. Og aller viktigst er tre overordnede grep: 

1. Behandle helsesikkerhet som sikkerhetspolitikk og en del av norsk totalberedskap.
2. Finansier helsesikkerhet fra flere budsjettområder (ikke bare bistandsbudsjettet), slik vi gjør for forsvar og samfunnssikkerhet. NATOs prosentmål er relevant.
3. Norge bør bidra til å etablere en global avtale om helsesikkerhet – inspirert av Paris-avtalen, som samler land, givere og institusjoner bak felles mål, nasjonale forpliktelser og koordinert finansiering. 

‍

Større investeringer i helsesikkerhet kan være verdens beste forsikring – og billig på lang sikt. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å satse, men om vi har råd til å la være.

‍

Trykk "Last ned" for å lese hele notatet.