Argumentene Bondelaget fører er svake

Oppdrettsnæringen står overfor store utfordringer for bærekraftig vekst. En av dem er mangel på bærekraftige kilder til omega-3 marine fettsyrer – næringsstoffer som er viktige for at laksen skal holde seg frisk og sunn. Fôrprodusentene skaffer i dag mye av omega-3 fra fiskeolje og fiskemel fra villfisk, men dette går utover villfiskbestandene. Som en konsekvens har stadig mer av fôret til laksen blitt vegetabilsk, men reduserte nivåer av omega-3 har negative effekter på laksens helse og velferd.

Heldigvis finnes nye og mer bærekraftige løsninger, for eksempel den omega-3-berikede rapsoljen Aquaterra som ble godkjent som ingrediens i fiskefôr i Norge i 2023. Dessverre nøler den norske oppdrettsnæringen med å ta produktet i bruk. En hovedårsak er at Aquaterra er produsert fra genmodifisert raps, og produsentene er engstelige for hvordan markedet skal reagere fordi GMO er politisk betent i Norge.

Derfor bruker fiskefôrprodusenten Skretting Aquaterra-oljen i fiskeoppdrett i Chile og Nord-Amerika, men ikke i Norge. Det er synd for den norske laksen og for global bærekraft – Norge er tross alt verdens største lakseprodusent.

Det er imidlertid ikke oppdrettsnæringen selv som skaper politisk konflikt om denne oljen i Norge – det er landbruket. Da Aquaterra ble godkjent av Mattilsynet, sendte Norges Bondelag en klage og ba om at godkjenningen skulle trekkes tilbake. Dette gjorde de selv om produktet utelukkende er en ingrediens i fiskefôr og ikke har noe med norsk landbruk å gjøre.

Argumentene Bondelaget fører er svake, inkonsekvente og etisk problematiske: De mener import av oljen bør forbys fordi den er produsert fra raps som har fått tilført et gen som gir resistens mot et sprøytemiddel vi ikke tillater i Norge. Men dette blir dobbeltmoralistisk: Norge importerer en rekke andre konvensjonelle varer som er sprøytet med det samme sprøytemiddelet, uten at det påkaller protester fra Bondelaget. De reelle og betydelige etiske hensynene knyttet til at laksen får dårligere helse når den ikke får nok omega-3, eller at oljen reduserer behovet for fangst av villfisk, har Bondelaget ikke vektlagt.

Bondelagets klage fører neppe frem, for det finnes ikke juridisk handlingsrom verken i matloven eller internasjonale handelsavtaler til å forby import av denne oljen. Men signaleffekten av at en av landbrukets mest innflytelsesrike organisasjoner sender en slik klage, er stor og svært negativ. Klagen bør derfor trekkes på prinsipielt grunnlag. Oljen er vurdert som trygg og har vesentlig større oppsider enn nedsider – spesielt hensynet til fiskens velferd.

Bondelaget bør i fremtiden avstå fra å legge seg opp i saker som angår import av varer til havbruksnæringen og annet som ikke inngår i landbrukssektorens egne produksjonslinjer.