Innspill til utenriks- og forsvarskomiteen: Bistandsbudsjettet

Til utenriks- og forsvarskomiteen‍

I regjeringens forslag til bistandsbudsjett går bare 0,50 prosent av BNI til fattigdomsreduksjon og nødhjelp i de fattigste landene.

Langsikt har beregnet dette tallet ved å vekte alle budsjettpostene med en metode som bygger på det regjeringsoppnevnte Sending-utvalgets kategorier og Norads operasjonalisering av dem.

Størrelsen på bistandsbudsjettet sier dermed lite om hvor mye fattigdomsreduksjon og nødhjelp Norge betaler for. Langsikt har laget et alternativt bistandsbudsjett som skjermer 0,7 prosent av BNI til fattigdomsreduksjon og nødhjelp, innenfor en ramme på 1 prosent av BNI. Vi løfter her de tre viktigste grepene. Notatet og det fullstendige regnearket med vekting post for post oversendes komiteens medlemmer på epost.

1) Stans utvanning av bistanden

Ikke-humanitær støtte til Ukraina, kap. 159 post 73: -3,6 milliarder kroner. Over 30 prosent av regjeringens forslag går til Ukraina og til flyktningtiltak i Norge. 15 milliarder kroner av Nansen-programmet belastes bistandsbudsjettet, til tross for at den humanitære støtten bare utgjør 3,5 milliarder. Energisikkerhet og driftsstøtte til ukrainske myndigheter utgjør mesteparten av det som føres på bistanden, selv om tiltakene tjener de samme sikkerhetspolitiske interessene som den militære støtten. Verdens fattigste bør ikke betale for sikkerheten i Europa. Vi foreslår å flytte en tredjedel av den ikke-humanitære støtten, 3,6 milliarder i 2027, og resten fra 2028. ‍

Flyktningtiltak i Norge, kap. 179 post 21: -2,6 milliarder kroner. Utgiften bør budsjettføres der kostnadene faktisk ligger. Midler brukt i Norge bør ikke telle som bistand til de fattigste landene, selv om OECDs regelverk tillater det.

‍Kapitalinnskudd i Norfund, kap. 165: -4,4 milliarder kroner. Statens eget regelverk sier at kapitalinnskudd ikke er en utgift. Finansdepartementet definerer lånetransaksjoner som formuesomplasseringer, som ligger utenfor det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det er inkonsistent å telle dem innenfor en ramme som er definert som en utgiftsandel av BNI. Hver krone som plasseres i Norfund og telles som bistand, er en krone som ikke går til helse, utdanning eller nødhjelp. ‍

Øvrige kutt: -1,4 milliarder kroner. Langsikt foreslår i tillegg flere mindre kutt:

• Kap 100.01: Utenriksdepartementets driftsbudsjett reduseres med 573 millioner kroner
• Kap 144: Norec avvikles gradvis, reduseres med 242 millioner kroner
• Kap 170: Sivilsamfunnsposten spisses mot organisasjoner i sør og reduseres med 571 millioner kroner

2) Mer til de fattigste landene, med nasjonalt eierskap

Verdensbankens utviklingsfond (IDA), kap. 172 post 70: +8,1 milliarder kroner. IDA gir gavebistand og sterkt subsidierte lån til de fattigste landene, har lave administrasjonskostnader, og mottakerlandene bestemmer i stor grad selv hvordan midlene brukes. Det gir nasjonalt eierskap, som både givere og mottakere av bistand har bedt om mer av. Hver giverkrone utløser nesten fire kroner i finansiering. I vårt innspill til Vendepunkt foreslo vi at 15 prosent av bistanden skal gå til IDA innen 2030, men oppryddingen ovenfor gir rom for å nå dette målet allerede i 2027.‍

Det afrikanske utviklingsfondet, kap. 172 post 71: +1,1 milliarder kroner. Fondet er innrettet på samme måte som IDA, men spisset mot de 37 fattigste landene i Afrika.

3) Bekjemp sult og bidra til bedre helse

‍Verdens matvareprogram (WFP), kap. 150 post 71: +2,6 milliarder kroner. WFP er verdens største humanitære aktør og leverer mat, kontantoverføringer og skolemat der folk er rammet av sult. Støtten til WFP falt med rundt 40 prosent i 2025, samtidig som det for første gang ble konstatert hungersnød i to land samtidig. Vi foreslår en stor økning i kjernestøtten til WFP, som er de fleksible midlene WFP kan bruke der behovet er størst.

Global helse, kap. 160 post 70: +2,1 milliarder kroner. Posten har stått stille eller blitt redusert flere år på rad, samtidig som det er kraftige kutt i helsebistanden globalt. Økningen gir rom både for å verne satsinger innen blant annet vaksinering og barne- og mødrehelse, der norsk bistand bidrar til gode resultater, og for økt innsats for helsesystemstyrking, som Norad i dag har lite handlingsrom til å prioritere. Økte investeringer i helse i utviklingsland er samtidig investeringer i global helsesikkerhet.

‍Verdens helseorganisasjon (WHO), kap 160.71, og FNs befolkningsfond (UNFPA), kap. 164.72: +455 millioner kroner. WHO koordinerer globalt helsesamarbeid og respons på helsekriser, men er under press etter at USA trakk seg ut. Norge bør bidra mer til et sterkt WHO. Befolkningsfondet leverer prevensjon og trygg fødselshjelp, og posten har stått uendret siden 2022.

Verbalforslag:

• Todeling av bistanden: “Stortinget ber regjeringen foreslå et todelt mål for bistanden, med minst 0,7 prosent av BNI til fattigdomsreduksjon og humanitær innsats, og minst 0,3 prosent til globale fellesgoder for utvikling. Dette bør gjøres i forbindelse med meldingen til Stortinget om utviklingspolitikk ventet i starten av 2027.”
• Finansiere flyktningkostnader utenfor bistanden: “Stortinget ber regjeringen holde flyktningutgifter i Norge utenfor bistandsbudsjettet.”
• Kapitalinnskudd telles ikke som bistand: “Stortinget ber regjeringen føre alle kapitalinnskudd i Norfund og Klimainvesteringsfondet som lånetransaksjoner, og ikke regne disse som del av bistandsbudsjettet.”
• Risikokapital i Klimainvesteringsfondet: “Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om risikokapital for kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet.”
• Ikke-humanitær Ukraina-støtte: “Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å flytte den ikke-humanitære støtten til Ukraina ut av bistandsbudsjettet, delvis i 2027, og med full virkning fra statsbudsjettet for 2028.”
• Verdensbanken, IDA: “Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minst 15 prosent av norsk bistand skal gå til Verdensbankens utviklingsfond IDA innen 2030, og gjøre IDA til standardvalg når ubrukte bistandsmidler omdisponeres mot slutten av budsjettåret.”
• Sivilt samfunn: “Stortinget ber regjeringen rendyrke kap. 170 post 70 som en ordning for å styrke sivilt samfunn i sør, og sørge for at 50% av støtten gis direkte til lokale partnere innen 2030.”
• Global helse: “Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minst 15 prosent av bistandsbudsjettet går til global helse.”
• Bistandsfaglig råd: “Stortinget ber regjeringen gi Norad i oppgave å levere et årlig bistandsfaglig råd etter modell av forsvarssjefens fagmilitære råd.”

‍

Langsikt er en uavhengig, ideell tankesmie for mer langsiktig politikk.

Kontakt: Henrik Hvaal, seniorrådgiver, henrik@langsikt.no.

‍