Hovedmomenter
For syv år siden satt jeg der vårens avgangsstudenter sitter nå, spent på fremtiden og usikker på reisen foran meg.
På NTNU ble jeg utfordret i alt fra matematikk og programmering til økonomi og ledelse. Men etter fem år satt jeg igjen med et stort savn: Vi lærte nesten ingenting om verdens største utfordringer – og kanskje viktigere: hvordan vi kunne bidra til å løse dem.
NTNUs visjon er «Kunnskap for en bedre verden». Men hvordan settes den kunnskapen i arbeid. Dere som er avgangselver ved Indøk nå, har lært alt dere trenger for å kunne skape teknologiske fremskritt. Men – verdens fremgang kommer ikke av teknologisk innovasjon i seg selv, men av hvilke problemer den løser – og hvordan teknologien blir brukt. Mange innovasjoner er imponerende, men av liten nytte – eller gjør til og med skade.
Et enda bedre værvarsel i Norge har marginal verdi. Men for fattige småbønder i det globale sør kan bedre tilgang på værdata bety bedre avlinger og livsgrunnlag.
Utfordringene står i kø for de av dere som vil: klimakrisen, smittsomme sykdommer, ekstrem fattigdom. Tross privilegiene dere har, så er ikke verden et bra sted for alle.
Fremdeles lever 700 millioner mennesker i verden for under 25 kroner dagen, og hvert år dør nesten 5 millioner barn før de fyller fem – de fleste av årsaker vi kunne ha forhindret.
Noen problemer truer også oss selv: Antibiotikaresistens tar livet av 1,5 millioner årlig, og selv i Norge koster det hundrevis av liv per år. Covid-19 la store begrensninger på deres første to studieår, og tok over tjue millioner liv globalt. Det kan skje igjen. Forskere mener faktisk det er 50 prosent sannsynlighet for en ny og like dødelig pandemi før 2050.
Det er lett å føle seg maktesløs. Men det finnes håp. Se bare på hva som har skjedd de siste 18 årene, siden dere hadde første dag på skolen: Siden 2007 har andelen som lever i ekstrem fattigdom falt fra tjue til åtte prosent. Og barnedødeligheten er nesten halvert – det betyr tre millioner færre dødsfall hvert år. Tre millioner!
Den største hindringen mot at folk prøver å løse disse problemene er ikke mangel på engasjement, men at mange ikke tror deres bidrag nytter. At de alene umulig kan gjøre en forskjell. Men det er feil.
Dere er ressurssterke unge mennesker med en av landets beste utdanninger – i et av verdens rikeste land. Som antropologen Margaret Mead skal ha sagt – og ja, selv sivilingeniører kan sitere antropologer «Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it's the only thing that ever has.»
Det er knapt noen som har så gode forutsetninger for å lykkes som dere. At utfordringene er store og komplekse, det bør ikke lamme dere – det bør motivere. Som ung i arbeidslivet blir man rådet til å si ja til nye utfordringer, og være ambisiøs. Jeg vil oppfordre dere til å være ambisiøse ikke bare på egne vegne, men også på vegne av verden.
I boka Moral Ambition av Rutger Bregman beskrives fire typer mennesker, kategorisert etter to akser: idealisme og ambisjon. Mange befinner seg nederst til venstre – med lite av begge. Andre har stor idealisme, men lave ambisjoner – her finner man internettaktivister og de som synes det er nok å redusere egne utslipp.
Andre er profesjonelt ambisiøse, men har yrker som bidrar lite til en bedre verden. Er det noen som føler seg truffet?
Min oppfordring til dere er selvsagt å sikte mot øverste høyre hjørne; å være moralsk ambisiøse. Det vil tjene verden, og min erfaring er at det også vil gi dere et rikere liv.
Dere kan utvikle teknologi for å gagne verdens fattige, ta jobb i en effektiv bistandsorganisasjon, bli politiker for å kjempe de svakes sak, endre finansmarkeder innenfra, eller forsøke å bli rike for å gi alt bort.
Jeg vet at mange av dere allerede har signert deres første jobb. Men dette gjelder ikke bare nå, det gjelder hele deres arbeidsliv. Bruk de første årene til å lære, prøve og å reflektere. Men når dere en dag skal bytte jobb: husk da mine råd.
Allerede første dag i arbeidslivet vil dere være blant de 3 prosent i verden med høyest inntekt. Dere har et fantastisk utgangspunkt – og kunnskap som kan gjøre verden bedre.
Kjære studenter, reisen er ikke over – det er nå den begynner. Dere har kunnskap, makt og muligheter. Bruk dem godt – vær moralsk ambisiøse. Lykke til!
Dette er en forkortet versjon av «næringslivets tale» som forfatteren holdt for avgangskullet ved Indøk NTNU 6. juni.
