Regjeringen bør snu om datasentre

Kapasiteten i strømnettet er sprengt, og datasentre står for størstedelen av etterspørselen. Det er tid for ny politikk, men denne ukens bremsetiltak kan gjøre at vi går glipp av en verdifull mulighet.

Regjeringen foreslår en konsesjonsplikt for datasentre. Det innebærer at hvert datasenterprosjekt, i tillegg til å stå mange år i tilknytningskø, må godkjennes av en nasjonal instans ut fra hvor samfunnsnyttig det er.

Det er en fare for at vi skusler bort en viktig strategisk og økonomisk mulighet for Norge.

Datasentre er en flaskehals for enorme KI-investeringer. Styrtrike selskaper med skyhøy betalingsvilje er villige til å betale mye mer for datasentre enn de gjør i dag – så lenge de kan bygge raskt. For utbyggerne koster ett års regulatorisk ventetid mer enn en dobling av strømprisen.

Hvis vi kan tilby næringen hurtighet og forutsigbarhet, kan vi kreve mer tilbake. Et hurtigspor for etablering av datasentre, der vi auksjonerer bort rask etablering på arealer som er lite belastende for strømnettet, er en god mulighet. Med auksjonsinntektene kan vi investere i nettutbygging og mer kraftproduksjon. Kommunene kan selv velge om de vil delta, og de kan få en andel av inntektene.

En slik løsning gir fortsatt kontroll over hvor mange datasentre vi vil bygge, og hvor vi skal bygge dem. Hurtigsporet oppnår altså alt man ønsker med konsesjonsplikt, men får maksimalt ut av de datasentrene vi faktisk ønsker.

Og hvis KI-utviklingen fortsetter å levere, har vi allerede et system på plass som sikrer oss en andel av superprofitten.

Datasentre er viktige utover verdiskapingen. De gir oss forhandlingsmakt i KI-verdikjeden. Om vi er frempå, kan vi sikre oss grep om både innflytelsen og verdiskapningen i den nye økonomien. Slik vi gjorde med oljen.

Det er ikke for sent å snu.