En usynlig miljøgift tar millioner av liv

«Aldri før har vi sett en så overbevisende og billig mulighet til å gjøre en så stor forskjell for en stor, global drapsmaskin». Dette skrev Samantha Power, lederen for USAID – det amerikanske utviklingsdirektoratet, i en kronikk i september.

USAID-lederen viste da til et nytt partnerskap for en blyfri fremtid, lansert under FNs generalforsamling i fjor høst. Det ble lovet 1,6 milliarder kroner fra ulike givere. Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim var tilstede på lanseringen, som en av grunnleggerne.

En trussel mot helse og utdanning

I 2010 døde over 400 småbarn av akutt blyforgiftning i Nigeria, da hjemmene deres ble forurenset av ulovlig gullgruvedrift. Dette var et ekstremtilfelle, men i mindre skala forekommer slike katastrofer hver eneste dag. Totalt bidrar blyforgiftning til mellom 1,5 og 5,5 millioner tapte liv hvert år, altså potensielt flere enn HIV/AIDS, malaria og trafikkulykker kombinert. Likevel får det knapt oppmerksomhet.

I lav- og mellominntektsland har over halvparten av barna høye nivåer av bly i blodet – over 800 millioner barn globalt – med alvorlige konsekvenser for deres fysiske og kognitive utvikling. Studier viser at dette kan være årsaken til så mye som tjue prosent av læringsgapet mellom fattige og rike land.

Bly er også en risikofaktor for dødsfall fra hjerte- og karsykdommer. Det bidrar til det ekstremt høye antallet som dør. Samlet er blyforgiftning beregnet å koste den globale økonomien over 1% i total verdiskapning hvert år, altså mer enn ti tusen milliarder kroner – rundt det dobbelt av norsk BNP.

Også i Norge kan flere tusen barn ha forhøyet nivå av bly i blodet, ifølge en UNICEF-rapport fra 2020. Her er flere barnehager og lekeplasser forurenset og enkelte skytebaner blitt stengt. Inntak av kjøtt fra vilt skutt med blyammunisjon er også en betydelig kilde. Sånn burde det ikke være. Det finnes nemlig ingen mengde bly som anses trygg for helsa.

Bly er for øvrig bare én av titusenvis av miljøgifter som kan være skadelige for barn. Luftforurensning, giftige plantevernmidler, mikroplast og andre tungmetaller som kvikksølv og kadmium krever også oppmerksomhet og strakstiltak.

En blyfri fremtid er mulig

Heldigvis kan enkle tiltak ha stor effekt. Mange nordmenn vokste opp med at det var bly i bensin, men dette tok slutt i Norge i 1996. I 2021 erklærte FN blyholdig motorbensin for utryddet i alle land etter en kampanje over flere tiår. Algerie var siste land til å innføre forbud.

Det nye partnerskapet for en blyfri fremtid nevnt innledningsvis, ledet av USA og UNICEF, vil støtte flere tiltak. Blant annet: å hindre tilsetting av bly i krydder og maling, å produsere og markedsføre blyfri keramikk, og å beskytte barn som jobber med gjenvinning av blybatterier. De neste fem årene er det forpliktet 1,6 milliarder kroner, tilsvarende en dobling av global finansiering på området. Det kunne imidlertid vært mye mer. Det er fantastisk at Norge er med, men Norge har ennå ikke forpliktet noen økonomisk støtte. Det bør vi selvsagt gjøre!

Mens vi venter spent på detaljene for Norges bidrag, fortjener regjeringen skryt for et evidensbasert og strategisk initiativ. Eksponering for bly er en usynlig katastrofe globalt, som fører til høyere dødelighet, mer sykdom, lavere IQ, mindre produktivitet og kortere liv. Norske bidrag kunne gjort en viktig forskjell for millioner av liv.

I en tid der bistandsbudsjettet er under et historisk stort press, på grunn av synlige og alvorlige kriser som krigene i Ukraina og Midtøsten, er vi nødt til å prioritere. Da er det viktig å holde hodet kaldt. Hvorvidt noe er synlig eller ei er en dårlig indikasjon på om det er viktig.