Siden den industrielle revolusjon har mennesker levd stadig lengre, tryggere, sunnere og rikere liv, og aldri før har så mange mennesker fått dekket sine grunnleggende behov. Dette skyldes både sosiale og vitenskapelige fremskritt. Men fremgangen har ikke kommet av seg selv, kan ikke bli tatt for gitt, og er ikke uten utfordringer.
Vi trenger raskere og mer bærekraftig vekst i verden, spesielt for de milliardene av mennesker som lever i fattigdom. Vi vil jobbe med spesielt fire temaer for å bidra til økt global velferd:
- Innovasjon
- Teknologisk tilpasning
- Bistand
- Dyrevelferd
Innovasjon
Innovasjon, i vitenskapen, industrien og i måten vi organiserer samfunnet på, muliggjør økt livskvalitet. Mer bærekraftig innovasjon vil være positivt både for Norge og resten av verden. Det vil også gagne fremtidige generasjoner.
Selv små forbedringer i vekstrater gir store utslag i et langsiktig perspektiv. Hvis norsk økonomi hadde vokst med ett prosentpoeng mindre hvert år de siste hundre årene, hadde vi vært fattigere enn det Kasakhstan er i dag. Norge både kan og bør investere mer i bærekraftig innovasjon.
Teknologisk tilpasning
Kunstig intelligens medfører som sagt flere risikoer. Selv om vi håndterer disse vil kunstig intelligens og digitalisering føre til en radikal omveltning av samfunnet, for eksempel gjennom utbredt automatisering.
Den norske samfunnsmodellen springer ut av den industrielle revolusjonen. Nå står vi overfor en ny revolusjon, som nødvendiggjør ny tenkning om samfunn og økonomi på samme måte som den første gjorde.
Dagens sosiale systemer er ikke forberedt på å håndtere selv de kortsiktige konsekvensene av KI. Og politikerne ser ikke ut til å innse alvoret. Dette illustreres av at kunstig intelligens ikke engang diskuteres i perspektivmeldingen fra 2021, selv om den er ment å drøfte utfordringer for norsk økonomi frem til 2060.
Bistand
Investeringer i økonomisk og sosial utvikling er bra for å øke velferden i fattige land. Men bistand er også en investering i internasjonal stabilitet, reduksjon i smittsomme sykdommer, handelspartnere og innovasjon. I dag trues likevel støtten til bistand i mange land av nasjonalisme og økonomiske innstramminger. Det er både kortsiktig og uklokt.
Norsk bistand bør være på et høyt nivå, og bli mer konsentrert, kunnskapsbasert og resultatorientert. Selv om forskning viser at forskjellen i kostnadseffektivitet mellom ulike bistandsprogrammer kan være enorm, har norsk bistandsdebatt tradisjonelt handlet mer om hvor mye enn om hvordan. Med begrensede ressurser bør vi prioritere det som virker best, heller enn å spre oss tynt utover.
Dyr
Mens menneskelig materiell velferd har økt betraktelig som et resultat av den industrielle revolusjon, er det motsatte tilfellettilfelle for husdyr. Hvert år avles og slaktes titalls millioner landdyr bare i Norge. I tillegg er det rundt én milliard fisk som svømmer rundt i norske oppdrettsanlegg, eller er på vei til slakt.
Norsk lov stadfester at dyr har egenverdi og skal behandles godt, med respekt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Til tross for dette er det grunn til å tro at livet i industrielt dyrehold er preget av mye lidelse og at livet for mange dyr totalt sett er negativt.
Det finnes allerede organisasjoner i Norge som jobber for å bedre inkludere interessene til dyr. Vi mener det likevel er rom for en aktør som har en annerledes innfallsvinkel og som prioriterer andre virkemidler.