Skremselspropaganda fra miljøbevegelsen koster tusenvis av liv

Hvert år blir opp mot en halv million barn i verden blinde på grunn av mangel på A-vitamin. Rundt halvparten av disse barna dør innen et år.

Heldigvis finnes det effektive tiltak mot dette, og et av dem er Golden Rice.

Denne nye rissorten er genmodifisert slik at den inneholder betakaroten – det samme stoffet som finnes i gulrot og som kroppen omdanner til A-vitamin.

Golden Rice kan redde tusenvis av liv årlig, men er fortsatt ikke på markedet.

Grunnen? Ubegrunnet skremselspropaganda og motstand fra miljøbevegelser, med Greenpeace i spissen.

Kritikk fra 167 nobelprisvinnere

Miljøbevegelsen baserer sin motstand mot Golden Rice på en rekke ubegrunnede påstander.

Ifølge miljøaktivistene er Golden Rice svært farlig og kan føre til både kreft og infertilitet når den spises, og til økologisk kollaps om den plantes i åkeren.

Men disse påstandene har ingen grunnlag i vitenskapen. Tiår med forskning har ikke avdekket noe av bekymring, og risen er godkjent og erklært trygg av både filippinske myndigheter og deres kollegaer i flere andre land.

167 nobelprisvinnere – omtrent halvparten av alle som fortsatt lever – har i et åpent brev bedt Greenpeace og resten av miljøbevegelsen droppe motstanden mot Golden Rice, og slutte å spre desinformasjon.

«Hvor mange fattige mennesker i verden må dø før vi anser dette som en forbrytelse mot menneskeheten?», står det i brevet.

Det er harde ord, men også på sin plass.

Føre var?

Et annet kjerneargument i miljøbevegelsens GMO-motstand er at vi bør være føre var.

Vi kan ikke vite med 100 prosent sikkerhet at genmodifisert ris er trygt, og da er det bedre å la være, mener de.

Det er fornuftig å gå sakte frem i situasjoner der nedsiden er betydelig, og oppsiden er lav.

Her er imidlertid situasjonen motsatt.

Når et tiltak kan betydelig forbedre helse og redde liv, risikoen er vurdert som lav og ulempene er spekulative, da er forbud et uegnet verktøy. Da bør vi heller parallelt jobbe for å lære mer.

Paradoksalt nok ønsker ikke miljøbevegelsen mer kunnskap. Fra 2022 har filippinske bønder kunnet dyrke risen, men i fjor fikk miljøaktivister den filippinske domstolen til å trekke tilbake tillatelsen.

Før dette ødela de også forskernes feltforsøk gjennom hærverk.

Miljøbevegelsen påstår at Golden Rice vil gjøre fattige småbønder til slaver av den globale storkapitalen. Det er feil.

Golden Rice er et humanitært non-profit-prosjekt, hvor alle som ønsker å dyrke den får gratis tilgang. Faktisk står det eksplisitt i avtalene for Golden Rice at den ikke kan utnyttes til kommersielle formål av private aktører.

Et annet argument de trekker frem er at Golden Rice ikke trengs fordi det er nok næringsrik mat i verden – den må bare fordeles annerledes.

Men vi kan ikke forby en innovasjon bare fordi det også finnes andre tiltak som bidrar.

Alle tiltak som bidrar positivt bør benyttes.

En humanitære katastrofe

Det er ikke bare den internasjonale miljøbevegelsen som jobber mot Golden Rice.

Leder av Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, har flere ganger vært ute i media og advart mot risen.

Det samme har det statsfinansierte GMO-nettverket.

Greenpeace Norge uttrykte i sosiale medier sin støtte til sin internasjonale moderorganisasjons «seier» i den filippinske domstolen i fjor.

Det er på høy tid at miljøbevegelsen tar et oppgjør med seg selv.

På Filippinene rammes rundt 17 prosent av alle barn av A-vitaminmangel, og Golden Rice kunne ha inngått i vanlig risproduksjon uten ekstra kostnad.

For hvert år forbudet opprettholdes vil tusenvis av liv gå tapt.

Å ofre barneliv på føre var-prinsippets alter lar seg ikke forsvare. Norsk miljøbevegelse må snu, og bør lede an i en global snuoperasjon om Golden Rice spesielt, og GMO generelt.

Slik verden ser ut trenger vi en sterk miljøbevegelse, men om den ofrer både vitenskap, liv og helse for en tvilsom skremselspropaganda, da gjør den mer skade enn nytte.